Søppeldunkene viser atferdsendring under pandemien

Søppeldunkene viser atferdsendring under pandemien

Avfallsstatistikken for fjoråret forteller mye om unntaksåret 2020. Søppeldunkene gjenspeiler atferden vår.

Fidan Ramaj på IVAR ettersorteringsanlegg Forus. Foto: Fredrik Ringe

Hva sier avfallstallene for 2020 om atferden under pandemien?

Avfallsstatistikken for fjoråret forteller mye om unntaksåret 2020. Søppeldunkene gjenspeiler atferden vår.

Koronapandemien har satt sine spor i det norske samfunnet. På den ene siden er selve viruset og dets virkning på befolkningens helse og på norsk helsevesen. På den andre siden er det de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å dempe smittespredningen, som folk flest er blitt berørt av.

Store deler av næringsliv og kulturliv, og selve rommet for sosialt samvær, er blitt innskrenket for å minimere kontaktflatene mellom mennesker. Dette har også gitt sine utslag i hvor mye avfall som produseres når og hvor. På en måte gjenspeiler avfallstallene norsk samfunnsliv under koronapandemien. En kan rett og slett lese atferdsendringer i befolkningen ut fra avfallsstatistikken.

Sebastian Marcel Niedzwiecki og Erlend Ueland på IVAR ettersorteringsanlegg Forus. Foto: Fredrik Ringe

Mer restavfall og matavfall

I 2020 leverte IVAR-kommunene inn 45 700 tonn med restavfall fra husholdningene. Året før var det 42 600 tonn. Det betyr en økning på 7,1 % fra 2019 til 2020. Generell vekst i befolkningstall og økonomi skulle ha tilsagt en økning på kanskje 2-3 % i avfallsmengde, men ikke hele 7 %. Her er det tydelig at innbyggerne har vært mer hjemme og mindre på jobb. Mer opphold hjemme betyr økt produksjon av husholdningsavfall.

Dette bildet støttes også av tall for innsamlet matavfall. I IVAR-området blir hageavfall og matavfall samlet i samme bioavfallsdunk. I vekstsesongen april-september pleier det å være mye hageavfall i beholderen. I fjerde kvartal 2020, dvs. i en periode der det vanligvis er lite hageavfall, kom det inn nesten 12 % mer bioavfall til Grødaland biogassanlegg enn i tilsvarende kvartal i 2019. Dette tyder på mer «hjemmespising» i koronaåret 2020. Kantinene i mange virksomheter har hatt lite omsetning eller har vært helt stengt. Mindre matavfall på jobben gir mer matavfall hjemme.

Liten oppgang for papir og papp

Hvis du ser på innsamlet papir fra husholdninger er bildet tilsynelatende ikke like entydig. Mengden innsamlet papir, papp, kartong og drikkekartong lå i 2020 på kun 0,2 % over mengden som ble samlet inn året før.

Dette betyr likevel en markert endring. I perioden 2011 til 2019 har det nemlig vært en stadig nedgang i innsamlet papirmengde på grunn av papiravisenes synkende opplagstall og mindre postkassereklame. I snitt har det vært en reduksjon på 3,7 % hvert eneste år. Fra 2018 til 2019 var nedgangen på hele 5,4 %. Et pluss på 0,2 % i 2020 betyr i så måte en oppsiktsvekkende dreining på en langvarig nedadgående trend. En god forklaring her er trolig at befolkningen har hatt mer emballasjeavfall under pandemien; både gjennom økt netthandel og gjennom økt innkjøp av hurtig- og ferdigmat.

Flere besøkende og mer avfall på gjenvinningsstasjonen

I midten av mars 2020 ble det innført omfattende nedstengingstiltak i Norge. IVARs gjenvinningsstasjon på Forus ble stengt i to uker, men åpnet igjen den 2. april.

I perioden januar til februar 2020 besøkte 15040 privatkunder gjenvinningsstasjonen. Dette var 5,5 % flere enn i samme periode året før. Etter gjenåpningen av gjenvinningsstasjonen, i perioden april til desember 2020, ble det registrert i alt 111 496 privatkunder som besøkende. Dette var nesten 23 % flere enn i samme periode i 2019.

En lignende tendens ser vi for mengden av mottatt avfall på Forus gjenvinningsstasjon. Før nedstengingsmåneden mars 2020 hadde mengde innlevert avfall økt med bare 1,2 %, sammenlignet med januar-februar 2019. For perioden april-desember 2020 var økningen derimot på hele 24 % sammenlignet med året før. Vi ser igjen en markert økning av avfallsproduksjonen blant husholdninger etter innføring av koronarelaterte restriksjoner.

Jan Arild Rasmussen på IVAR gjenvinningsstasjon Forus. Foto: Fredrik Ringe.

Mer loftsrydding?

Hvorfor ser gjenvinningsstasjonene ut til å ha blitt så populære under pandemien? En hypotese kan være at folk rett og slett fikk ledig tid som måtte fylles med aktivitet. Mer tid hjemme, mindre tid på jobb og færre muligheter til utelivsaktiviteter har ført til en økning i hjemlige sysler: rydding på loft og i kjellerne, hjemmesnekring og håndarbeid, ombyggingsprosjekter og mer hagearbeid.

I sum kan man si at koronaepidemien og ikke minst tiltakene for å bekjempe spredningen av virus, har ført til merkbare atferdsendringer også innen avfallsområdet. Jo mer tid folk bruker hjemme, dess mer husholdningsavfall genereres.

Relaterte artikler

Tema
Et utbrudd av en alvorlig smittsom sykdom er ett av de mest utfordrende scenarioene innen samfunnssikkerhet vi kan se for oss i Norge.
Tema
Vi har snakket med flere av nøkkelpersonene med ansvar for driften i IVAR for å høre hvordan koronapandemien ble møtt og håndtert i deres avdelinger.
Tema
I juni 2020 ble det startet et prosjekt som handlet om å overvåke koronavirus i avløpsvann. Internasjonale publikasjoner viste at det kunne gi en god indikator på smitteomfanget i samfunnet.
Tema
Når pandemien traff var det en rekke utfordringer som steg opp til overflaten.
Tema
IVAR har over flere år arbeidet med å sikre den store befolkningen i byområdet en tosidig vannforsyning.