Langevatn – nytt anlegg, ny vannbehandlingsprosess

Langevatn – nytt anlegg, ny vannbehandlingsprosess

I dag forsyner anlegget 330 000 innbyggere i ni av IVARs eierkommuner; fra Sirevåg i sør til Austre Åmøy i nord. Langevatn er per i dag det største anlegget i landet som benytter ozon-biofiltrering til vannbehandling.

IVARs det nye vannbehandlingsanlegget på Langevatn.
Fra IVARs det nye vannbehandlingsanlegget på Langevatn. Espen Løland. Foto: Tom Haga

19. mai 2021 var en historisk dag for vannbehandlingsanlegget på Langevatn

Etter over seks år med bygging stod det nye anlegget på Langevatn i Gjesdal ferdig. Sammen med ordførere, eierkommuner, entreprenører og ansatte feiret vi 6. oktober 2021 nyåpningen av anlegget, som per i dag forsyner 330 000 innbyggere i ni av IVARs eierkommuner; fra Sirevåg i sør til Austre Åmøy i nord. Langevatn er per i dag det største anlegget i landet som benytter ozon-biofiltrering til vannbehandling.

Planleggingen av anlegget startet tilbake i 2012. I hovedplan for vann ble behovet for ny vannbehandlingsprosess og kilde beskrevet, og IVAR har siden den gang jobbet med begge deler, og fikk i 2019 tildelt konsesjon til vannuttak fra Birkelandsvatn i Bjerkreim kommune. De første kontraktene for utvidelse av vannbehandlingsannlegget ble tildelt i 2014, og anleggsperioden startet samme år. Det er totalt tildelt tolv kontrakter. Anlegget hadde et budsjett på 1 100 millioner kroner, og endelige kostnader ligger noe i underkant av dette. Anleggsarbeidene er gjennomført uten uhell med alvorlige personskader.

Før anlegget ble satt i ordinær drift ble det gjennomført en lang og omfattende prøvedrift, med testing av alle prosesser, for å sikre at vannkvaliteten var på plass før drikkevann ble sendt ut til forbrukerne.

Den nye prosessen

Oppgraderingen har gjort at vannet renses i flere trinn enn tidligere. Før oppgraderingen av anlegget, renset vi vannet gjennom tre prosesser. Dette er nå økt til fem, og gjør at vannkvaliteten er bedret.

Vannbehandlingen ved Langevatn er en ozon-biofiltrerings-prosess. Når vannet kommer inn i anlegget vil det tilsettes ozon. Ozonet vil spalte store fargemolekyler ned i mindre molekyler. Disse molekylene blir mat for bakterier senere i prosessen. Ozontilsettingen reduserer lukt, smak og farge på vannet. Deretter vil vannet tilsettes CO2 før det renner gjennom alkalisk filter. Dette trinnet øker kalsiuminnholdet og hever pH. Dette er gunstig for ledningsnettet. Etter alkalisk filter ledes vannet til biologisk filter. I dette filteret lever bakterier som spiser maten som ozonet laget tidlig i vannbehandlingsprosessen. Dette trinnet er viktig for å redusere tilgangen på mat for bakteriene som lever i distribusjonsnettet. Vannet vil etter biofilteret ledes gjennom UV-lys som inaktiverer mikroorganismer. Dette trinnet er viktig for å få en god hygienisk kvalitet. Til slutt kloreres vannet.


Prinsippskisse for det nye vannbehandlingsanlegget på Langevatn. De nye prosesstrinnene er markert med gul og de gamle med blå.

Vannkvalitet

Vannkvaliteten er bedret. Vi har mindre lukt, smak og farge på vannet nå sammenlignet med den gamle vannbehandlingsprosessen. Dette var forventet.  I tillegg ser vi at innholdet av blant annet jern, mangan, trihalomentaner (THM) og totalt organisk karbon (TOC) er redusert. En reduksjon i disse parameterne er også positive bidragsytere til en bedret drikkevannskvalitet.

Høyt fargetall i norske overflatevannkilder skyldes normalt høyt innhold av humus. Humus dannes når organisk materiale (plante- og dyrerester) brytes ned i jorden. Det er ingen kjente direkte helseeffekter av høyt humusinnhold, men det kan gi dårlig smak, ofte beskrevet som myrsmak, på vannet. I drikkevannsforskriften står det at fargenivået skal være akseptabelt for abonnentene og “ingen unormale endringer”. Mattilsynet anbefaler at fargetallet ikke overskrider 20 mg/l Pt. Vannet som er levert etter den nye prosessen ble tatt i bruk har i snitt hatt fargetall 3 mg/l Pt. Det høyeste fargetallet som ble registrert før nytt prosessanlegg var satt i drift i 2021 var 16 mg/l Pt for råvann og 13 mg/l Pt for behandlet vann.

Forhøyede konsentrasjoner av jern i drikkevannet har ingen helseskadelig effekt for et flertall av befolkningen. Høye jernkonsentrasjoner kan gi bety­delige estetiske ulemper og gjøre vannet uegnet til kon­sum, klesvask og føre til misfarging av sanitærutstyr. Foreligger jernet i redusert form, vil det gi vekstmuligheter for jern­bak­terier. Vekst av slike bakterier kan føre til at det dannes store mengder rustslam i ledninger og bassenger. Innholdet av jern i vannet etter nytt anlegg ble tatt i bruk ligger på ca. 8 µg/l. Tiltaksgrensen som oppgis i Drikkevannsforskriften er 200 µg/l.

Inntak av mangan via drikkevann har ingen helseeffekter. Konsentrasjoner høyere enn 0,1 mg Mn/l kan gi dårlig smak på vannet. Ved høyere manganinnhold enn 0,05 mg Mn/l kan det oppstå avsetninger i ledningsnettet. Avsetningene kan være av kjemisk eller bakteriologisk natur. Begroing med manganbakterier kan gi store slammengder, og føre til problemer for brukerne. Innholdet av mangan i vannet fra Langevatn er under 0,1 µg/l og tiltaksgrensen er 50 µg/l.

Trihalometaner er en av de grupper kloreringsbiprodukter som det dannes mest av ved klorering av vann som inneholder organisk materiale. Flere av kloreringsbiproduktene er forbundet med negative helseeffektersom som at de er kreftfremkallende og genotoksiske. Den nye vannbehandlingsprosessen har redusert innholdet av organiske molekyler og klordosen er redusert.  Vannet som leveres fra Langevatn inneholder i snitt ca 8 µg/l og grenseverdien er 100 µg/l.

Organisk materiale (TOC) i vannet vil fremme biologisk vekst i ledningsnettet. Vannet som leveres fra Langevatn inneholder i snitt 1,3 µg/l. Innholdet er redusert med nesten 30% i forhold til det gamle anlegget. Det er ikke grenseverdi for denne parameteren.