Med IVAR inn i den sirkulære økonomien
På 1980-tallet var IVARs renovasjonsoppgave å sørge for en ordnet deponering av avfall fra husholdning og næring. Sele avfallsplass var løsningen. Men fra 1990 og utover ble det mer og mer fokus på gjenvinning av avfall. Det som folk flest ønsket å kvitte seg med, skulle ikke bare forsvinne i et hull, men komme til nytte. Å holde ressursene i kretsløpet og jobbe for at ingenting går til spille har sånn sett lenge vært en del av hvordan IVAR jobber med renovasjon. Vi er alt godt på vei.
96 prosent er ikke nok
I 2021 gikk kun 4 prosent av husholdningsavfallet i IVAR-regionen direkte på deponi. Det vil si at hele 96 prosent er blitt gjenvunnet på ett eller annet vis. 53 prosent av avfallet er blitt sortert og sendt til materialgjenvinning, 41 prosent er blitt energigjenvunnet til strøm og fjernvarme, og 2 prosent har gått til ombruk. Vi er tilsynelatende kommet ganske nær et samfunn der ingenting går til spille.
For IVAR er imidlertid dette ikke nok. I et globalt perspektiv bruker menneskeheten opp både fornybare og ikke-fornybare ressurser i et tempo som ikke er bærekraftig. Jordens overforbruksdag, den dagen vi har brukt opp kontoen vår for naturressurser det året, ligger nå i begynnelsen av august måned. Og ifølge The Circularity Gap Report 2022 ligger vi dårlig an med resirkuleringen: Bare 9 prosent av verdens ressursforbruk av mineraler, malm, fossile energibærere og biomasser er basert på gjenvunnede, sekundære råvarer.
IVAR orienterer seg med sin avfallsvirksomhet i retning av en sirkulær økonomi; det vil si en økonomi der ressurser i minst mulig grad går til spille som avfall, men ikke minst: der man også reduserer det globale ressursuttaket av jomfruelige materialer.
Evig liv med rene materialer?
Figuren under illustrerer at en sirkulær økonomi består av mange store og små sirkler. I dette systemet er det IVARs oppgave å tilbakeføre ressurser som en gang er blitt til avfall, til et høyest mulig nivå i verdikjeden. Brukbare produkter bør brukes om igjen, sammenblandede materialer skilles fra hverandre, utsorterte stoffer sendes til hver sin spesielle materialgjenvinning. Avfallsforbrenning, selv med energiutnyttelse, er siste utvei.
Resirkulering av avfall er dog ikke noe sesam-sesam i en sirkulær økonomi. Ved hver resirkuleringsrunde taper materialene en del av sin opprinnelige bruksverdi. Papirfibrene blir kortere og kortere, plasten blir sprøere og gråere for hver runde, glass går fra hvitt til grønt til brunt og så til isolasjonsmateriale, og metaller blir til spikere til slutt.
IVAR er med å holde materialene lengst mulig i sirkulasjon i samfunnet, men denne sirkelen er egentlig en nedadgående spiral. Derfor er IVARs avfallsaktiviteter preget av en bevissthet rundt «høyverdig» gjenvinning: Avfallsmaterialer bør være så rent sortert at de – i alle fall nesten – kan gå til de samme bruksområdene de opprinnelig kom fra.
Eksempler på god materialutnyttelse:
Stort ombrukspotensiale avdekket:
«Bruktbuå» på Forus gjenvinningsstasjon omsatte i 2021 mer enn 700 tonn med varer: møbler, husholdningsartikler, bøker, elektro, leketøy, krimskrams osv. Alle disse tingene har blitt levert inn av folk som ønsket å kvitte seg med dem, men som likevel så mulighetene for at andre kunne ha glede av tingene.Sommeren 2021 gjorde studenter en undersøkelse på Forus gjenvinningsstasjon. De kartla hva folk var i ferd med å kaste, og tok ut de brukbare tingene. Disse gjenstandene ble tatt med til Bruktbuå og solgt der. Det viste seg at det på årsbasis ville være mulig å tilføre mer enn 3300 tonn med brukbare – og salgbare – produkter fra gjenvinningsstasjonen til Bruktbuå – ting som ellers hadde gått til forbrenning eller i beste fall til materialgjenvinning. Med i dette prosjektet var også ombruk av farlig avfall. Studentene avdekket en stor andel farlig avfall som fortsatt er brukbart, blant annet rengjøringsmidler, løsemidler, spraybokser og maling. Disse varene ble solgt i Bruktbuå. Dette tiltaket hadde ikke vært utprøvd før med farlig avfall, og fikk derfor stor oppmerksomhet både regionalt og nasjonalt. IVAR er nå i gang med å utrede muligheter for å utnytte dette potensialet. Bare klimagevinsten av ombruk av 3300 tonn med gjenstander som ellers ville blitt til avfall, er anslått til 38.000 tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg kommer spart natur og råvarer og andre miljøgevinster.
Fra plastavfall til helt nytt produkt:
Ettersorteringsanlegget på Forus sorterer ut store mengder med plast, først og fremst emballasjeprodukter. En lokal bedrift, Bryne Plast, har henvendt seg til IVAR for å ta i bruk gjenvunnet plast (polypropylen, PP) i et helt nytt produkt, med oljesektoren som marked.Tester av PP-plasten fra ettersorteringsanlegget har vist at dette er godt egnet til formålet. Gamle iskrembokser og margarinbegre vil nå snart inngå i et høyverdig produkt som har et potensiale til å bli solgt over hele verden.
Gammelt trevirke til materialgjenvinning:
Avfallstrevirke fra bygge- og rivingsprosjekter har tradisjonelt blitt flist opp og brukt som brensel i industrielle anlegg. Da IVAR skulle lyse ut anbud på gjenvinning av avfallstrevirke i 2021, la vi også inn «mulighet for materialgjenvinning». Det førte til at en stor andel av de 11.000 tonn med trevirke årlig nå vil sendes til produksjon av sponplater, trolig rundt 8.000 tonn.Materialgjenvinning av tre koster faktisk noe mer enn energigjenvinning, spesielt når en må innføre spesielle innsamlingsordninger på gjenvinningsstasjonene der materialgjenvinnbart treavfall skilles fra såkalte MDF-plater. Men til gjengjeld vil IVAR kunne øke materialgjenvinningsandelen av husholdningsavfall med 5 prosentpoeng, noe som betyr et stort sprang framover – og oppover i avfallshierarkiet.
