Ny hovedvannledning vest: Grønn og fremtidsrettet byggeprosess
I mai 2021 ble første spadetak på den nye hovedvannledningen tatt. Dette markerte starten på anleggsarbeidene på prosjektet Ny hovedvannledning vest som vil pågå til 2025. Hovedvannledningen, som blir rundt 33 kilometer lang, skal gå fra Langevatn i Gjesdal til Tjensvoll i Stavanger, og har som formål å sikre forsyningen av rent drikkevann i regionen. I tilknytning til hovedvannledningen skal det bygges et styringsbasseng på Fjermestad og syv ventilkamre på Kvernaland, Engjelsvåg, Lona, Todneim, Soma, Røyneberg og Grannes. Bygging av Fjermestad II styringsbasseng og Kvernaland, Engjelsvåg og Lona ventilkammer startet i 2021. Fra Grannes til Tjensvoll skal ledningen legges i tunnel og gjennom Kjerrberget, Bærheimsfjellet og siste strekket opp til Tjensvoll skal ledningen legges i grovhull. Målet er at samtlige entrepriser inngås i løpet av 2022.
Ny hovedvannledning vest er et omfattende prosjekt med anleggsarbeid som skal pågå over flere år. Det er derfor viktig å ta miljøbevisste valg og holde ressurser i kretsløpet. Dette har vært en prioritering siden starten av prosjektet, og er også i tråd med IVARs nye visjon om at ingenting skal gå til spille. Videre presenteres fire tiltak vi har tatt i 2021 for en grønnere og mer fremtidsrettet byggeprosess.
1. Fossilfritt anlegg
Ny hovedvannledning vest gjennomføres som et fossilfritt anlegg. Dette innebærer at det er stilt krav i konkurransegrunnlaget om at det skal benyttes biodrivstoff på alle anleggsmaskiner og biler som utfører arbeid i anleggsområdet eller som transporterer masse til og fra anleggsområdet. Både byggentreprisene (styringsbasseng og ventilkammer) og ledningsentreprisene gjennomføres som fossilfrie anlegg. Det er stilt krav til kvaliteten på biodrivstoffet, blant annet at den skal være fremstilt av fornybare råvarer og ikke inneholde palmeolje.
Så langt i prosjektet er erfaringene med bruk av biodrivstoff gode. Entreprenørene har ikke meldt om utfordringer knyttet til tilgang eller bruk av biodrivstoff. For å ha kontroll over hvor mye biodrivstoff som brukes på prosjektet er det stilt krav til at entreprenørene skal rapportere antall liter biodrivstoff som er brukt på prosjektet. Tallene som innrapporteres brukes til å holde regnskap over hvor mye CO2 som er spart, sammenlignet med bruk av vanlig drivstoff. Før anleggsstart var det estimert at prosjektet kom til å bruke 2 100 000 liter diesel og at bruk av biodrivstoff vil føre til en besparelse på 5 700 tonn CO2. Rapporteringen viser at det i 2021 ble spart 840 tonn CO2 ved bruk av biodrivstoff på prosjektet.
2. Turbin – Fjermestad II styringsbasseng
Byggingen av Fjermestad II styringsbasseng er allerede godt i gang. I styringsbassenget skal det installeres en turbin som kan utnytte energien i trykkforskjellen mellom Langevatn og Fjermestad. Turbinen erstatter behovet for trykkreduksjonsventil. Energien som genereres av turbinen skal forsyne det nye styringsbassenget med strøm, i tillegg til å distribuere strøm ut på nettet. Turbinens maksimale potensial er 1,3 GWt/år. Dette tilsvarer ca. 50 husstanders årsforbruk, gitt et snittforbruk på 25 kWt per husstand. I praksis vil potensialet være noe mindre grunnet faktorer som nedetid på grunn av vedlikehold og periodevis redusert vannmengde.
3. Materialers miljøegenskaper og gjenbruk av materialer
Prosjektet har stilt krav til materialers miljøegenskaper. Dette er særlig relevant for byggenterprisene, hvor det er krav om at materialene skal ha så lave klimagassutslipp som mulig. For armering, stål og aluminium er det i tillegg krav om at materialene skal bestå av en viss andel resirkulert materiale. Dette må entreprenørene dokumentere i form av EPD («Environmental Product Declaration»). Der det er hensiktsmessig forsøkes det også å gjenbruke materialer. Et eksempel på dette er på Fjermestad hvor et stålrør inne i ventilkammeret er blitt gjenbrukt. Dette røret har tidligere vært et reserverør, men skal fremover være i drift som en del av tverrforbindelsen mellom de to styringsbassengene på Fjermestad. Gjenbruk av materialer på denne måten er både kostnadseffektivt og positivt for miljøet.
4. Ytre miljø
Ivaretaking av ytre miljø både under og etter anleggsperioden er et viktig fokuspunkt i prosjektet. I konkurransegrunnlaget er det stilt krav som skal sikre at ytre miljø blir ivaretatt av entreprenør under utførelse. Disse kravene kommer i tillegg til lovpålagte krav. Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan til hver entreprise som inneholder en miljørisikovurdering og tilhørende konkrete tiltak for å ivareta ytre miljø. Siden ledningstraseen krysser flere vann, bekker og vassdrag er et viktig fokuspunkt i prosjektet utslipp av partikler til vassdrag og reetablering av bekker og kantsone.
