Organisasjon
Eierforhold
IVAR IKS eies av kommunene Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger, Time, Strand, Hjelmeland og Suldal.
Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene.
Styrende organer
Eierkommunene velger representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.
Representantskapet
I representantskapet har det i 2021 vært til sammen 26 representanter valgt fra kommunene med denne fordelingen: Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Sandnes 5, Sola 2, Stavanger 10, Time 1, Strand 1, Hjelmeland 1 og Suldal 1 representant. Følgende valgte representanter for perioden 2020-2024 utgjorde IVARs representantskap for 2021:
- Gjesdal: Frank Oftedal
- Hå: Jonas Skrettingland
- Klepp: Sigmund Rolfsen (nestleder)
- Kvitsøy: Stian Giil Bjørsvik
- Randaberg: Jarle Bø
- Sandnes: Iselin Høle, Sigurd Sjursen, Jan Refsnes, Inger Anita Merkesdal, Reidar M. Thu
- Sola: Trond Sel, Siri Jordbrekk
- Stavanger: Jarl Endre Egeland (leder), Hilde Farhet Born, Dagny Sunnanå Hausken, Helge Arntzen, Åse Lill Skår, Katrine Lilleland, Snorre Egeberg Johnsen, Leif Arne Moi Nilsen, Ingebjørg Folgerø, Mette Vabø
- Time: Andreas Vollsund
- Strand: Irene H. Lauvsnes
- Hjelmeland: Gaute Hauge
- Suldal: Gerd Helen Bø
Styret
- Styret består av følgende syv medlemmer:
- Stanley Wirak (leder)
- Sara Mauland (nestleder)
- Trygve Andre Meyer
- Hilda Bådsvik
- Reinert Kverneland
- Anne Waldemar (ansattes representant)
- Tore Morten Hope (ansattes representant)
IVAR IKS har over 200 ansatte og skal i henhold til IKS-loven ha to observatører i tillegg til to styremedlemmer. Observatører er Geir A. Strømland og Eline Nilsen Furre.
Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring som dekker personlige rettslige erstatningsansvar for formueskader som disse kan pådra seg i egenskap av sin styre-eller lederfunksjon. Ansvarsforsikringen er plassert hos forsikringsgivere med solid finansiell styrke.
Arbeidsmiljøutvalg
Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget ved årsskiftet 2021/2022:
- Fra ledelsen: Ingrid Nordbø, Audun Roaldkvam og Njål Erland.
- Fra de ansatte: Anne Waldemar, Espen Svendsen og Unni Synnøve Lea.
Representant fra bedriftshelsetjenesten (Avonova) og stabsleder HR og HMS Astrid Salvesen møter i tillegg fast i utvalget.
HMS
IVAR har et velfungerende system for å ivareta helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Hendelser (avvik eller uønskede hendelser) meldes elektronisk i et system for hendelsesbehandling. Organisasjonen har hatt et langsiktig mål om at sykefravær skal være under 4 %. I 2021 var sykefraværet 5,66 %. Det er høyere enn målsetning, og følges opp av ledelsen. Sykefravær er tema på alle møter i AMU, og vi har ikke funnet grunn til å tro at sykefraværet er arbeidsrelatert. I tillegg har også 2021 vært preget av pandemien, og de ansatte har, med bakgrunn i anbefalinger fra myndighetene, hatt en lavere terskel for å være hjemme, også med mindre forkjølelsessymptomer.
IVAR har i 2021 hatt ti hendelser med personskade, der fire av hendelsene medførte fravær. Hendelsene har oppstått i vår driftsorganisasjon, og ingen av hendelsene er gjentakende. Alvorlige hendelser som har medført fravær, blir gjennomgått for læringsutbytte og iverksettelse av eventuelle tiltak. IVAR har bedriftslegeordning som omfatter målrettede arbeidsrelaterte helseundersøkelser, og bistand til vurderinger av arbeidsmiljø og øvrige kartlegginger. Sykefravær følges opp av nærmeste leder.
Internkontroll og ISO-sertifisering
Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. IVAR er sertifisert i henhold til NS-ISO 9001:2015 og NS-ISO 14001:2015 og blir årlig revidert for å verifisere at kravene i standardene overholdes.
Forskings- og utviklingsaktiviteter
IVAR arbeider bevisst med strategi- og tjenesteutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at det er viktig å utvikle IVAR som et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet skal være proaktivt og tilrettelegge for en miljøbevisst utvikling av industri, næringsliv og samfunn på generell basis, men særlig innen egne kjernevirksomheter og virksomheter avledet fra disse.
Selskapet jobber kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor de primære fagområdene vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt, og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt.
IVAR IKS deltar i flere prosjekter og arbeidsgrupper innen vann og avløp. Her kan nevnes:
Materialgjenvinning av tekstiler
Utvikling av et regionalt innsamlings- og sorteringssystem for alle typer tekstiler. Samarbeidsprosjekt med Stavanger, Sandnes og Fretex.
Kjemisk gjenvinning
Kjemisk gjenvinning av både blandet plast og av plasttypen PET/polyester. IVAR er involvert i flere FoU-prosjekter for teknologiutvikling og bidrar med materialkunnskap og levering av testmateriale.
Produktutvikling gjenvinningsplast
Utvikling av rørklemmer, basert på IVARs gjenvinningsplast. Produktutvikling hos Bryne Plast. Støtte fra «Katapult»-programmet. Intensjonsavtale med Lærdal Medical om bruk av gjenvunnet IVAR-plast, samt gjenvinning av Lærdal-plast.
Robotsortering
Videreutvikling av robot-løsning for plukk av batterier i ettersorteringsanlegget. Sammen med Robot Norge AS.
Sortering av nye gjenvinningsmaterialer
IVAR har deltatt i et testopplegg hos maskinleverandøren Tomra for å utvikle nye automatiske sorteringsløsninger for hhv. glass og bioavfall.
MEMINOR (prosjektperiode 2016 – 2020)
Dette er et prosjekt med oppstart i 2016 der deltakere er 7 vannverk (deriblant IVAR) og 4 universitet i Skottland, Norge og Sverige. Hensikten er å oppsummere erfaringer fra ulike typer membrananlegg både i forhold til forskjellige membrantyper og humussammensetning og å kunne foreslå tiltak for å optimalisere driften av anleggene. Prosjektet inkluderer også analyse av prøver fra de deltakende vannverkene. Koronasituasjonen har forsinket prosjektet. Det forventes avsluttet 2021.
LOSINOR (prosjektperiode 2017 – 2020)
Målet for prosjektet er å utvikle kompetanse og analysetilbud/verktøy for lukt- og smaksproblematikk for vannsektoren i Norge. Sammen med 7 andre vannverk i Norge, SINTEF og Norsk Vann har IVAR deltatt på prosjektet LOSiNOR. Prosjektet vil utrede fire prioriterte lukt- og smaksproblemstillinger, med respektive arbeidsgrupper. Arbeidet ble startet i 2017 og var forventet avsluttet i 2020. Koronasituasjonen har forsinket prosjektet. Det vil avsluttes i 2021.
BARRINOR (prosjektperiode 2019-2021)
Prosjektet er et samarbeid mellom vannverk (9 vannverk deriblant IVAR), FoU-miljøer og analyseinstanser (SINTEF, NIVA og NMBU), rådgivende ingeniørfirmaer og Norsk Vann. BARRiNOR har som hovedmålsetting å bidra til en sikrere drikkevannsforsyning ved å kartlegge og dokumentere barriereeffektene ved norske vannbehandlings-anlegg, herunder typisk norske prosessutforminger og driftsformer. Slik dokumentasjon finnes ikke i dag. IVAR har bidratt med forsøk utført i pilotanlegget på Langevatn. Det vil også bli levert prøver for mikrobiologisk kartlegging av vannkvalitet fra gammel og ny vannbehandling. Koronasituasjonen har forsinket prosjektet og prosjektet vil forlenges ut i 2022.
PFAS (Prosjektperiode 2020-2021)
Norsk Vann har satt i gang et prosjekt for å kartlegge forekomst av PFAS i råvann og rentvann fra norske vannverk. Flere vannverk deltar med prøver (deriblant IVAR) og NIVA, FHI og Mattilsynet deltar i vurderingene av resultatene. Bakgrunnen for prosjektet er at den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, har foreslått en dramatisk skjerping (faktor 100-2000) i tålegrensen for PFAS. Norsk vann ønsker med dette prosjektet å innhente kunnskap om statusen i Norge. Prosjektet ble startet i 2020 og vil avsluttes i 2021.
Medlem av referansegruppen for Norsk Vann-prosjektet: Forvaltning av nedbørfelt for overflatevannkilder
Unni Synnøve Lea har deltatt i arbeidsseminar og innspill til utarbeidelsen av ny rapport om forvaltning av nedbørsfelt. Rapport 254:2020.
WIDER UPTAKE (2020 – 2024)
EU prosjekt om sirkulærøkonomi i vannbransjen hvor IVAR er partner sammen med en rekke norske og internasjonale partnere som involverer både universiteter, forskningsinstitutter, offentlige og private bedrifter. Utvikling av «verktøy» for vurdering av effektiviteten («smartness») i gjenvinning og ressursutnyttelse fra avløp og slam er sentrale tema i prosjektet. Dette er langt på vei i tråd med annen satsingen IVAR alt gjør på dette feltet, og deltakelse i dette prosjektet vil styrke dette ytterligere.
Bransjenorm biogassanlegg (2019 -..)
Modell som har blitt utviklet for å beregne bærekraften i produksjonen av biogass og som skal bidra til å gjennomføre analyser av anlegg for å øke bærekraften. Dette forventes å bli en del av rapporteringen til miljømyndighetene i fremtiden. IVAR har her spilt en sentral rolle i uttesting og videre utvikling av modellen. De fleste store biogassanleggene i Norge vil implementere og bruke denne modellen på sine anlegg.
RENASYS SOLUTIONS AS – Filterteknologi (2018-2022)
Pilottesting av filter for behandling av avløpsvann og slam.
Medlem av styringsgruppen for Norsk Vann-prosjektet: Mikroforurensninger og legemidler (2020-2021)
Hovedmålet for prosjektet var å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag for kilder og skjebne til mikroforurensninger og legemidler som havner i avløpsvannet. Eline Nilsen Furre har deltatt i arbeidsmøter og gitt innspill til utarbeidelsen av ny rapport om prioriterte miljøgifter og legemidler.
MAFIGOLD (2019-2022). Utnytting av ressurser i organiske restprodukter (husdyrgjødsel, fiskeslam, matavfall mv.)
Fremdriften i prosjektet er noe påvirket av koronasituasjonen, og avslutning vil trolig bli utsatt med et år. IVARs bidrag til prosjektet har i hovedsak vært levering av «råstoffer» (biorest, fiskeslam mv.). I tillegg leverer vi et indirekte bidrag gjennom bruk av «gjødselfabrikkpiloten» (konteineren). Den er fortiden utlånt til Grønn Vekst (også en del av MAFIGOLD-konsortiet) som utfører forsøk med den for MAFIGOLD-prosjektet. Fra 2022 er lokal utprøving av biorest i produksjon av plen og grønne tak inkludert i prosjektet.
Profilering av mikrobiologiske samfunn i sjø (2019-2020)
Prosjektet ble fullført med rapport i løpet av våren 2020. Prosjektet brukte molekylærgenetiske metoder for å skille mikrobiologisk forurensning fra avløpsledningen på Borestranda fra mikrobiologiske påvirkning fra Figgjoelva. Resultatene fra prosjektet blir publisert i en artikkel [Tracking bacterial pollution at a marine wastewater outfall site – a case study from Norway] i tidsskriftet Science of the Total Environment i løpet av 2022.
RenCARBio – Biochar as a quality recycling-product from organic waste fractions (2021-25)
Prosjektet tar sikte på å undersøke muligheter for å bruke biokull laget av organiske avfallsfraksjoner (f.eks. biorest) i jordbruk og annen plantedyrkingen.
Bedre separering av husdyrgjødsel, økt gjenvinning av fosfor
Via Jæren Biopark AS, som IVAR Næring AS er medeier i sammen med Felleskjøpet AS og Lyse AS, deltar IVAR i et prosjekt som er delfinansiert av Innovasjon Norge sammen med Jæren Biogass AS. Prosjektet har til formål å utføre tester av forskjellige separasjonsmetoder for husdyrgjødsel, for å avgjøre hvilken metode som gir best biogassutbytte og fosformengde fra tørrfraksjon etter separering. IVAR skal bidra med prøvetaking og analysering, samt veiledning, rapportering og kvalitetssikring i gjennomføring av prosjektet.
PHARMASEA
I prosjektet skal distribusjon og effekter av legemidler i marine økosystemer kartlegges og risiko vurderes. Det vil foregå prøvetaking av innløps- og utløpsvann på SNJ, samt i vann, sedimenter og biota rundt utløpet i Håsteinsfjorden. Prosjektet er finansiert av EU og er et samarbeid mellom universiteter i Norge, Tyskland, Italia og Spania. IVARs rolle i prosjektet er å tilrettelegge for og delta i prøvetaking i anlegget.
Bemanning, likestilling og diskriminering
Personell
Gjennomsnittlig antall faste stillinger i 2021 var 252,5 som utgjør 215,37 årsverk. I tillegg har det i 2021 vært gjennomsnittlig ni lærlinger. Gjennomsnittsalderen på fast ansatte var pr. 15.12.2021 43,43 år mot 44,49 år i 2020. 32,3 % av de ansatte er kvinner, 67,7 % av de ansatte er menn. Ledergruppen består av 5 menn og 3 kvinner. I tillegg er det én kvinnelig driftssjef og tre kvinnelige seksjonsledere. Styret i IVAR består av fire kvinner og fem menn.
Ved årsskiftet bestod ledergruppen av adm. direktør Ingrid Nordbø, avdelingsleder økonomi og anskaffelser Jostein Karlsen, avdelingsleder drift VA Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Njål Erland, avdelingsleder gjenvinning Audun Roaldkvam, avdelingsleder tjenesteutvikling Lene Beadle, stabsleder HR og HMS Astrid Salvesen og stabsleder kommunikasjon og digitalisering John Prestegård. Karlsen er blant 18 ansatte som har ansattlån i IVAR.
Les mer om dette temaet i likestillingsredegjørelsen i årsrapporten.
Økonomi
Inntekter
Inntektene kommer fra salg av drikkevann, rensing av avløpsvann og avfallsbehandling. Vann og avløp betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. Salg av avfallsfraksjoner som materialgjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon.
Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene etter selvkostmetoden som beskrives i «Veileder for selvkostforskriften» (H—2465) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, november 2020), og forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer (selvkostforskriften) som trådte i kraft 01.01.2020.
Resultatoppstillingen viser for inntektene samlet en økning fra 2020 til 2021. Det påpekes her at under-/overskudd på de tre selvkostområdene håndteres regnskapsmessig med inntektsøkning/-reduksjon med motpost i balansen. Selskapet har dessuten inntekter knyttet til investeringer utført for eierkommuner med utvidet driftsavtale. Disse investeringene utføres av IVAR og viderefaktureres de aktuelle kommunene, og framgår dermed som driftskostnader og tilsvarende driftsinntekter i IVARs regnskap.
Det vises for øvrig til note 3 og 11 for spesifikasjon av økonomiske resultater.
Kostnader
Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på driftskostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø.
Resultat
Selvkostresultatene føres som nevnt i balansen som gjeld eller fordring i forhold til eierkommunene. For vann og avløp har vi akkumulert overskudd fra tidligere år. I tråd med selvkostreglementet skal overskudd tilbakeføres kommunene og dermed gebyrbetalerne, og for 2021 synliggjøres dette gjennom regnskapsunderskudd med dekning fra tidligere års overskudd.
For vann var det i 2021 et underskudd på 31,2 mill. mot et budsjettert underskudd på kr 7,6 mill. Avviket skyldes i hovedsak noe høyere kapitalkostnader. Deler av prosessanlegget på det nye vannbehandlingsanlegget på Langevatn har kortere økonomisk levetid enn forutsatt, og dette gir noe høyere avskrivninger enn budsjettert. I tillegg gir økt rentenivå høyere rentekostnader enn budsjettert.
Resultatet for avløp viste et underskudd på 24,2 mill. kroner mot budsjettert overskudd på kr 5,9 mill. Inntektssvikt som følge av økt lavere mengder mottatt avløpsvann som følge av mindre nedbør, samt økt rentenivå er hovedforklaring på avviket.
For renovasjon er det i økonomiplanen lagt opp til en gradvis økning av gebyrene, og det ble dermed budsjettert med underskudd på kr 13,6 mill. for 2021. Betydelig økning i priser for papp og papir har gjort at underskuddet er redusert til kr 1,0 mill.
IVAR Renovasjon Ryfylke gikk med et underskudd på kr 2,8 mill. mot budsjettert underskudd på kr 1,9 mill. Økte innsamlingskostnader knyttet til utrulling av 4 dunk system sammen med økte behandlingskostnader er hovedforklaringer på budsjettavviket.
Det vises til note 11 for resultater på de enkelte selvkostområdene.
Etter at resultatet for selvkostområdene er ført som gjeld/fordring mot kommunene, viser resultatet for IVAR IKS (morselskapet) et overskudd på kr 47,1 mill. før skatt. Resultatet skyldes overskudd på kr 45,2 mill. for finansposter fordi kalkylerentene har vært betydelig høyere enn selskapets lånegjeldsrenter, mens avsetning til etterdrift Sele er økt med kr 0,3 mill. Dessuten har vi et overskudd fra IVAR IKS’ salg til IVAR Næring AS er på kr 1,6 mill., og vi får dermed et samlet overskudd før skatt på kr 47,1
Årets resultat etter skattekostnader viser et overskudd på kr 46,9, se note 3. Overskuddet føres mot annen opptjent egenkapital. IVAR IKS betaler skatt for selskapets næringsvirksomhet som viderefakturer næringskostnadene til IVAR Næring AS med 7 prosent påslag.
Tilsvarende kommentarer som i avsnittene ovenfor gjelder også for konsernet.
Disponering av resultat
Føres mot annen opptjent egenkapital kr 46 854 638
Balanse
Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt innenfor hvert enkelt område redusert for avskrivninger. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr 374 mill. i 2021. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5.
IVAR har en egenkapitalandel på 3,9 %. Dette er normalt lavt for bedrifter, men lav egenkapitalandel og høy gjeldsandel må sees i lys av at IVAR er et selvkostfinansiert selskap der det legges opp til 100 % lånefinansiering av investeringer.
Pensjonsansvar
Pensjonsansvaret er dekket gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til god regnskapsskikk – NRS 6. IVAR har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader.
Organisering næringsvirksomhet
IVAR har organisert næringsvirksomheten i et eget selskap – IVAR Næring AS – som har andeler i Forus Energigjenvinning Holding AS, Stølskraft AS, Minorga Vekst AS, Svåheia AS og Biogass Konsortium AS.
Næringsvirksomheten foregår i IKS’et som fakturerer IVAR Næring AS for en forholdsvis andel av kostnadene med et påslag i henhold til aksjelovens krav om armlengdes avstand. Det er IVAR Næring AS som så fakturerer næringskundene. Det er på bakgrunn av at IVAR eier IVAR Næring AS at de utgjør et konsern og avlegger konsernregnskap.
Skatt
IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert som skattepliktig virksomhet. Skattekostnad på kr 276 800 i 2021 gjelder resultat for næringsvirksomheten i IVAR IKS. Det vises til note 10. Næringsvirksomheten i IVAR IKS blir ført som salg til IVAR Næring AS.
Finans-, markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko
IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 4,287 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. Gjeldende nedbetalingsplan for lånegjelden avviker for nedskrivningstiden for anleggsmidlene. IVAR er i prosess med långiverne med sikte på å harmonisere nedbetalings- og nedskrivningstid i tråd med vedtak i representantskapet.
IVAR anses generelt ikke å være utsatt for stor kreditt-, likviditets- eller markedsrisiko. Dette fordi selskapet, pga. sin soliditet, ikke har problemer med å oppta nye lån fra eksterne finansinstitusjoner. Utfordringen ligger i å fastsette gebyrer som gir en viss forhåndsinnkreving, men innfor regelverket som sier at overskudd kan framføres inntil 5 år.
For IVAR som selvkostbedrift gjelder at en kalkylerente som bygger på 5 års swap-rente med et påslag på 0,5 % belastes gebyrgrunnlaget, og må sees opp mot selskapets rentekostnader knyttet til lånegjeld. Lånegjeldsrentene er i hovedsak knyttet til 3 mnd. nibor med en margin på i snitt 0,55 %. Kalkylerenten er dermed normalt høyere enn lånegjeldsrentene, men noen år kan forholdet være motsatt. For å håndtere dette forholdet vedtok styret i sak 2018/30 Rentestrategi at renteoverskudd det enkelte år skal avsettes til rentefond til bruk i år der lånerente overstiger kalkylerente. Rentefondet inngår i Annen oppspart egenkapital. Differansen mellom kalkylerente og lånegjeldsrente var i 2021 på hele 45 mill. kroner.
Kontantstrøm
Likviditeten i IVAR er god. Selskapet har i 2021 tatt opp nye lån innenfor den vedtatte rammen som opprinnelig gjaldt 2020 i økonomiplanen. Vedtatt låneopptak for 2021 er utsatt til 2022 fordi vi har hatt forskyvninger i framdrift for større investeringsprosjekter. For spesifikasjon av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.
Hovedårsaken til forskjellen mellom kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter og driftsresultatet er årets avskrivninger og påløpt, ikke mottatte inngående fakturaer. Kontantstrøm til investeringsaktiviteter gjelder i hovedsak investeringer i nye anlegg, mens kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er netto opptak gjeld.
Øvrige kommentarer
Arbeidet med å effektivisere og utvide tjenestetilbudet til kommunene har høy prioritet. Kjernevirksomheten er leveranse av drikkevann, håndtering og rensing av avløpsvann og mottak og gjenvinning av kommunalt avfall. I tråd med de strategiske satsingsområdene som ble trukket opp av styre og representantskap etter ROVAR-prosessen, har IVAR videreutviklet tjenestetilbudet til kommunene og leverer i dag tjenester innen hele verdikjeden for sektoren. Det innebærer at det inngås bilaterale avtaler om drifts- og kompetansetjenester ut over fellestjenestene etter den enkelte kommunes behov. I enkelte kommuner leverer IVAR alle kommunale tjenester innen vann avløp, og renovasjon. For 2021 gjaldt det kommunene Kvitsøy, Strand og Hjelmeland, samt renovasjonstjenesten for Time kommune. IVAR er ansvarlig for hele renovasjonstjenesten for kommunene Suldal, Hjelmeland og Strand. Denne virksomheten er skilt ut i resultatområdet IVAR Renovasjon Ryfylke.
IVAR er inne i en periode med store investeringer med økning i kapitalkostnader. Selvkostprinsipper tilsier at inntektene kan økes tilsvarende gjennom gebyrer til kommunene, slik det framgår av økonomiplanen. IVAR vil samtidig holde fokus på å ha høy produktivitet for å holde gebyrene til kommuner og abonnenter så lave som mulig.
Ettersorteringsanlegget på Forus er i full drift, og oppnår svært gode resultater på utsortering av gjenvinnbare ressurser fra husholdningenes restavfall. Anlegget omfatter også et anlegg for finsortering av papiret som grovsorteres hjemme av innbyggerne. Anlegget leverer bl.a. fire ulike kvaliteter papir og kartong, og fem ulike kvaliteter plast. Papiret og plasten selges til det norske og europeiske markedet, og inngår i produksjon av nye produkter. Slik reduseres behovet for jomfruelige råvarer. Utsortert mengde plast pr innbyggere er høyere enn da innbyggerne våre kildesorterte plast hjemme, og vi sorterer ut vesentlig mer plast pr innbygger enn andre storbyområder i Norge. Under samme tak som ettersorteringsanlegget er det planlagt et eget anlegg for vask og produksjon av plastpellets eller flakes, basert på tre av de fem utsorterte plastkvalitetene. Plastvaskeanlegget er imidlertid enda ikke formelt sett overlevert fra leverandør. Funksjonaliteten er foreløpig ikke i tråd med avtale, og prøvedrift er enda ikke gjennomført. IVAR er i prosess med leverandør angående situasjonen.
IVAR arbeider med å tilpasse virksomheten til myndighetenes miljøkrav, blant annet mål om reduksjon i utslipp av klimagasser. Miljøkrav skal være styrende for IVAR ved valg av energiløsninger, og ved anskaffelser til drift og nyanlegg.
Fortsatt drift
Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfylt.
Konklusjoner
Etter styrets oppfatning gir det framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer for både morselskap og konsern en fyllestgjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2021/2022. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.
Stavanger 1. april 2022
Stanley Wirak
Sara Nustad Mauland
Trygve Andre Meyer
Reinert Kverneland
Hilda Bådsvik
Anne Waldemar
Tore Morten Hope
