Beredskap og korona
Et utbrudd av en alvorlig smittsom sykdom er ett av de mest utfordrende scenarioene innen samfunnssikkerhet vi kan se for oss i Norge. En slik sykdom er en betydelig trussel mot folkehelsen.
Da koronaviruset nådde Norge i første halvdel av mars 2020, innførte regjeringen de strengeste og mest omfattende tiltakene i Norge noensinne. Blant annet stengte landets skoler og barnehager ned, det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer. Nedstengningen førte til en øyeblikkelig massiv økning i arbeidsledighet og permitteringer, og hundretusener jobbet hjemmefra. Hjemmekontor og hjemmeundervisning ble den nye «normalen».
Den nye situasjonen satte sitt preg også i IVAR, og det ble nødvendig å endre jobbhverdagen for alle ansatte.
I mars 2020 hersket det mye usikkerhet knyttet til det nye viruset, og spørsmål som ble stilt i IVAR var; Hva kan vi gjøre for å beskytte de ansatte samtidig som vi sikrer kontinuitet av vann, avløp og renovasjon?
Tiltak i IVAR i starten av pandemien
I mars 2020 satte IVAR ned en gruppe som gjennomførte daglige morgenmøter om koronasituasjonen. Dette koronamøtet utviklet seg til å inkludere deler av kriseledelsen, og begrenset krisestab var dermed satt i IVAR. Møtene ble gjennomført daglig ut mars.
Fra april økte hyppigheten på møtene og de ble gjennomført to ganger i uken. Fra juni ble det gjennomført ukentlige møter ut året, med unntak av i sommerferien.
Disse møtene tok «pulsen» på utviklingen av pandemien, hva den medførte i IVAR og om den hadde betydning for drift og kontinuitet av anleggene. Det var fokus på egne ansatte og tiltak som reduserer både sannsynlighet for å bli smittet og konsekvens om noen ble smittet.
Fra mars til juli 2020 ble det i tillegg rapportert ukentlig til Stavanger kommune, Sandnes kommune og til Statsforvalteren.
Pandemiplan og kontinuitetsplaner
I 2020 hadde IVAR allerede en pandemiplan og flere kontinuitetsplaner. Disse ble revidert fortløpende flere ganger i løpet av 2020 for å tilpasses eksisterende situasjon.
Som en del av kontinuitetsplanleggingen ble de ansattes kompetanse kartlagt for å kunne benytte personell på tvers av driftsområder.
ROS-analyser
For å ivareta de ansatte og sørge for sikker drift og kontinuitet av anleggene våre ble det allerede i mars utført ROS-analyser med fokus på kontinuitet av anlegg og smittefare for ansatte som jobber der.
For kontinuitet ble det avdekket 2-5 hendelser for hvert anlegg, og for smitte blant ansatte ble det avdekket 3-4 hendelser for det enkelte anlegg. Analysene som er utført viste at vi hadde kontroll over situasjonen, og at risiko var akseptabel.
ROS-analyser er et verktøy som brukes for å kartlegge hendelser som kan inntreffe, sannsynlighet for at de inntreffer og konsekvenser dersom de inntreffer. Hendelsen plottes i en risikomatrise.
Dersom hendelsen befinner seg i det røde området skal det iverksettes tiltak, og om mulig også i det gule området.
IVAR utfører ROS-analyser for alle anlegg hvert 5. år. I noen tilfeller oftere dersom det er vesentlige endringer ved anlegget. Gjennomførte ROS-analyser i IVAR har avdekket svakheter og ført til iverksettelse av tiltak.
Følgende anlegg er vurdert en eller flere ganger i løpet av 2020:
- Langevatn vannbehandlingsanlegg
- SNJ
- Regionale renseanlegg
- Ettersorteringsanlegget på Forus
- Gjenvinningsstasjoner
- Bruktbuå
- Byttebuer i regionen
- Hogstad
- Time innsamling
Hendelser som er vurdert med tanke på kontinuitet av anlegg er blant annet:
- Mangel på personell
- Manglende henting av avfall
- Stopp av forbrenningsanlegget
- Svikt i mottaksanlegg
- Svikt i anlegg
- Mangel på kritiske reservedeler på lager
- Svikt i leveranser
- Smitte i drikkevann
- Svikt i omsetning av biorest
- Svikt i omsetning av Minorga
Hendelser som er vurdert med tanke på smittefare for ansatte er:
- Smitte blant/mellom ansatte
- Smitte fra gjenstander som leveres til bruktbuå og byttebuer i regionen
- Smitte fra kunder/besøkende
- Smitte fra eksterne
- Smitte fra avfall
- Smitte fra transportører/eksterne på anlegget
- Smitte via personer på nyanlegget (Langevatn)
- Smitte fra avløpsvann
IVARs generelle koronatiltak
Noen tiltak som er blitt innført i IVAR som følge av pandemien er:
- Økt fokus på renhold og hygiene.
- Bruk av antibac og munnbind.
- Holde avstand, minimum 1 meter.
- På IVARs anlegg er det innført tiltak for å ivareta smittevern og begrense antall nærkontakter.
- På hovedkontoret har møterommene antallsbegrensning.
- Teams er blitt den nye arbeidshverdagen for mange i IVAR, og hjemmekontor anbefales for de som har mulighet.
Samfunnssikkerhet og kontinuitet
For å opprettholde ordinær drift og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å arbeide kontinuerlig for å redusere sårbarheten innenfor kritisk infrastruktur. IVAR er avhengig av å opprettholde driften, også når uønskede hendelser setter sentrale deler av anlegget ut av drift.
Det har i løpet av året 2020 ikke vært brudd på kontinuitet for vann og avløp. I midten av mars ble det nødvendig å stenge gjenvinningsstasjonene. Tiltaket ble besluttet for å hindre smittespredning av covid-19 blant de ansatte og kundene.
I begynnelsen av april åpnet gjenvinningsstasjonene igjen, men bruktbuene (både innlevering og utlevering/salg) forble stengt. Deretter fulgte en tid med varierende tiltak; Bruktbuå åpnet for salg, men ikke for mottak. Det ble innført begrensning av antall kunder inne i butikken samtidig. Mottak av gjenstander ble så åpnet noen dager, men vi tok ikke imot store møbler. Slik fortsette det utover høsten.
Da 2020 gikk mot slutten var driften som normalt for alle driftsområder innen vann, avløp og renovasjon.
Leveringssikkerhet
Innen vannforsyning snakker man om leveringssikkerhet, altså sikkerhet for at innbyggerne skal få levert vann av tilfredsstillende mengde og kvalitet. Tilsvarende kan man innen avløpshåndteringen snakke om sikkerhet for at abonnentenes avløpsvann blir transportert og renset til minst mulig sjenanse for befolkning og miljø. Dette er avgjørende for allmennhetens helse og en viktig faktor for å redusere risiko for sykdommer som spres via vann.
Beredskapsplan
Dette er et dokument hvor det skal fremgå hvem som gjør hva, når og hvordan i en ulykke eller krisesituasjon. Den deles i en operativ del og en administrativ del. Den er laget for bruk ved akutte situasjoner og hendelser.
