Hvordan har korona påvirket driften i IVAR?

Hvordan har korona påvirket driften i IVAR?

Vi har snakket med flere av nøkkelpersonene med ansvar for driften i IVAR for å høre hvordan koronapandemien ble møtt og håndtert i deres avdelinger.

Slik ser det ut i kantina på IVARs hovedkontor på Mariero under pandemien. Foto: Fredrik Ringe.

Anita AustigardDriftssjef, avdeling innsamling og Hogstad

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Det ble hentet inn opplysninger fra transportører, både hos renovatører og langtransportsjåfører, om hvilke smittevernstiltak de hadde satt i gang. Flere var godt forberedt og sendte over dokumenter som viste oppsummerte tiltak og prosedyrer. Det ble gjort en stor innsats for å få tak i munnbind, engangshansker og desinfisering, noe som var en svært begrenset ressurs i starten av pandemien. Vi fikk etter hvert tilsendt begrenset mengde, og lånte litt av andre driftsområder. Etter hvert kom det også på plass skilt på ulike språk, for å informere om smittevernregler. Toaletter og oppholdsrom ble stengt for uvedkommende og sporadisk besøkende. Det ble lagt ut besøksprotokoll der dette var nødvendig. På Kvitsøy gjenvinningsstasjon var det adgangsbegrensning på 2 biler inne samtidig. Det sto en ekstra vakt i porten for å styre dette i en periode på flere uker.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– Vi opplevde at sjåfører ikke alltid hadde blitt informert om at de måtte holde avstand. I starten ble bemanningen delt, slik at vi unngikk at viktige ressurser ble syke samtidig. Etter hvert ble ikke dette like strengt, men smittevernstiltak skulle etterleves strengt. Det ble også innført desinfisering av bil/maskin etter bruk og avstandsregler i kantine/pauserom.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere fikk bruk for?

– På forhånd hadde det blitt laget få planer som kunne benyttes akkurat i denne situasjonen. Bemanningssituasjonen visste vi kunne bli en utfordring, men vi hadde tilgang til fast personale for å leie inn.

Ronny Kvåle er innleid på IVAR ettersorteringsanlegg Forus. Foto: Fredrik Ringe.

Jarle MedhusDriftssjef, Felles vedlikehold

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Da pandemien kom til Norge ble avdelingen ble delt i to. Halvparten gikk på jobb som vanlig, men med strenge smittevernstiltak, mens resten var på hjemmekontor. De som fremdeles møtte opp på jobb, ble fordelt til å jobbe på faste anlegg. Noen jobbet fast på vann og andre jobbet fast på avløp. Ansatte skulle ikke være i kontakt med kollegaer som arbeidet på andre områder. Det ble laget kohorter som de skulle forholde seg til. Det ble kjøpt inn desinfeksjon for overflate og hånddesinfeksjon.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– Felles Vedlikehold drifter ikke anlegg, vi kommer inn som en støttefunksjon på drift/vedlikehold hos avdelingene.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere fikk bruk for?

– Felles vedlikehold hadde utarbeidet en bemanningsplan som ble brukt.


Karl RiskaDriftssjef, Ettersorteringsanlegget på Forus

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Vi følget nasjonale retningslinjer på anlegget, 1 meteren. Ikke besøk på anlegget, møtevirksomheten ble løftet over til Teams. Porsjonspakker i Kantinen. Spisetider for og unngå at for mangen var samlet på en gang. Etablerte stasjoner for mulighet og sprite hendene, satte opp plakater for forebyggende arbeid angående pandemi. Fikk utarbeid oppslag om retningslinjer på lageret på 6 språk siden der kommer transportører fra hele Europa

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– Der var store utfordringer på vaskeanlegget, leverandørene tok hjem sitt personell som var fra nord Italia, personell fra Italia kom ikke tilbake før på høsten. Dette har medført 6 mnd ekstra forsinkelse på vaskeanlegget. Det var vanskelig og er fortsatt det med mannskap siden terskelen for og være hjemme er svært lav. Vi har klart og holde drift selv om det har vært krevende enkelte ganger med lite mannskap.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere da fikk bruk for?

– Jeg kan ikke si at vi hadde laget eksakte planer for pandemi, men vi har beredskapsplaner hvis vi må stenge ned på grunn av hendelser som strømbrudd eller annet. Hvor avfallet skulle sendes hadde vi også utarbeidet planer på. Hvis vi fikk smitte på anlegget og måtte stenge ned, var det også avklart i forkant. Der er ingen som arbeider på anlegget som har hatt korona, men der er personell som har vært i karantene fordi familiemedlemmer har hatt sykdommen. Jeg må også nevne at HMS-avdelingen i IVAR har vært til stor hjelp når jeg har lurt på noe.

Ronny Kvåle er innleid på IVAR ettersorteringsanlegg Forus. Foto: Fredrik Ringe

Njål TjøstheimSeksjonsleder for Regionale stasjoner (Nordmarka, Vikaneset, Myra, Gåsavika, Judaberg og Hausken

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Halve administrasjonen og en nøkkelperson på drift (maskinfører) ble sendt hjem på hjemmekontor. Personalet som var på gjenvinningsstasjonene ble pålagt å holde to meters avstand inne og én meter avstand ute. Kontoret ble stengt for publikum og alle ansatte fikk tildelt faste toaletter. Spiserom ble delt og én på kontoret ble flyttet til annen lokasjon. Det ble kjøpte inn desinfiseringssprit, engangshansker, munnbind og annet verneutstyr til ansatte. Det ble plassert ut sprayflasker og dispensere med sprit rundt på alle stasjoner, til bruk for ansatte og besøkende.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– I starten var gjenvinningsstasjonene åpne, men de ansatte holdt god avstand til besøkende. Alle måtte betale med vipps og tapping. Etter en tid ble stasjonene stengte fordi personer som var i karantene ikke overholdt reglene og besøkte stasjonene. Det ble vurdert som en risiko for ansatte. Når stasjonene åpnet igjen var dette regulert med begrenset antall biler inne på selve mottaket, noe som førte til en del kø på alle stasjonene. Det ble leid inn noe ekstra personell i denne perioden. Driften ble noe mer krevende pga. tiltakene, og byttebuene ble stengt. Vi åpnet opp litt etter litt, og byttebuene var det siste som ble åpnet. Dette var en helt ny og ukjent situasjon for alle, men med godt samhold i gruppen ble dette løst på en meget god måtte.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere da fikk bruk for?

– I en slik situasjon er det ikke lett å ha noen planer å forholde seg til.


Vidar VorlandAssisterende driftssjef, Langevatn

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– For avdeling vann har pandemiåret 2020 vært et meget spesielt år. Vår høyeste prioritet er som alltid å ha høy leveringssikkerhet av drikkevann med god kvalitet. Dette har nødvendigvis stor samfunnsmessig betydning, og vi har i løpet av dette året virkelig fått kjent på dette ansvaret. Når landet ble mer eller mindre nedstengt ble det raskt behov for grundige vurderinger av hvilke innsatsfaktorer vi har, og hvilke ressurser vi trenger for å klare å levere på dette målet. Heldigvis var det gjort mye godt arbeid i forkant av pandemien, noe som gjorde at man raskt fikk satt søkelys på de områdene som hadde behov for spesiell oppfølgning, og hvilke oppgaver man kunne nedprioritere. Siden anleggene vi har ansvar for har en stor geografisk spredning, og siden man kan utføre mange oppgaver uten å ha behov for å samarbeide fysisk, fikk vi fordelt mannskapet på en effektiv måte uten at det gikk ut over smittevernet.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– Den største utfordringen vi har hatt er på det psykososiale planet. Selv om vi alle har vært skånet fra permisjoner og nedskjæringer, så har det vært vanskelig å opprettholde et like godt arbeidsmiljø som ønskelig. Vi har gjennom hele året tatt avveininger på hvor adskilt vi skal jobbe for å opprettholde best mulig smittevern mot det å opprettholde et godt sosialt samspill. Som de fleste andre bedrifter så har vi gjennom 2020 fått grundig praktisk trening i våre digitale hjelpemidler, noe som også vil gi oss positiv effekt fremover.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere da fikk bruk for?

– Vi er stolte av at vi har gått gjennom et helt år uten at vi har hatt noen avvik på hverken drikkevannskvalitet eller leveranser, og ingen av våre ansatte har blitt smittet. Vi går dermed inn i 2021 med stort pågangsmot og ser frem til å kunne fortsette å levere godt drikkevann til hele regionen neste år også.

Foto: Fredrik Ringe

Olav MarvikDriftssjef, Sentralrenseanlegget Nord-Jæren

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Da landet stengte ned ble alle ansatte som kunne utføre arbeidet på hjemmekontor sendt hjem. Driftsteknikere er til vanlig delt inn i team, innad i teamene ble halvparten satt i beredskap hjemme mens de andre gikk på jobb. Det samme på laboratoriet. Etter 14 dager byttet driftsteknikerne rolle, og de som var i beredskap gikk på jobb og motsatt. I denne perioden prøvde vi også å bruke Teams til opplæring, oppdatering av driftsdokumentasjon og lignende. I midten av april 2020 gikk alle tilbake til jobb, men teamene fikk tildelt faste tider for bruk av garderober og kantine. Maten ble servert i porsjoner, ferdig innpakket. Stasjoner med hånddesinfeksjon ble satt opp i hele bygget, for eksempel ved hovedinngang, ved inngang til garderober, i kantine og ved kaffemaskiner. Det var et stort fokus på vask av felles overflater på truck, PC og biler. Det ble innført restriksjoner på hvor mange personer som kunne samles i møterom og kontrollrom. Vi hadde fokus på avstand og hvordan vi kunne unngå at vi ble nærkontakter med hverandre. Gjødselfabrikken ble skilt ut som en egen enhet med separat garderobe/spisevogn med dusj. Laboratoriet hadde forskjøvet arbeidstid 07.00-17.00, slik at ikke alle var på jobb samtidig.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– De som satt på hjemmekontor fikk utført de fleste jobbene som vanlig, og møter ble gjennomført på Teams. Driftsteknikerne gjorde en super innsats, og anleggene ble driftet som normalt uten store utfordringer.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere da fikk bruk for?

– Vi hadde kontinuitetsplan for SNJ. Den ble oppdatert tidlig i pandemien og har blitt justert ved jevne mellomrom.


Sigve NicolaisenDriftssjef ved Regionale renseanlegg, Grødaland

1. Hvilke tiltak satte dere i gang da pandemien kom og landet ble nedstengt?

– Vi delte de ansatte i to grupper, hvor den ene gruppen var fysisk på jobb og den andre gruppen hadde hjemmekontor. Gruppene byttet etter 14 dager, men vi fant tidlig ut at vi fikk dårlig utnyttelse av de ansatte som var hjemme. Derfor plasserte vi personell fast på de forskjellige anleggene. Det førte til en bedre utnyttelse av alt personell. For øvrig fulgte vi IVAR sine råd om desinfisering, avstand, fysiske møter, minimum besøkende m.m.

2. Hadde dette noe å si for drift og/eller bemanning?

– Vi har ikke vært noe særlig berørt driftsmessig av pandemien.

3. Hvilke planer hadde dere laget på forhånd, som dere da fikk bruk for?

– Vi hadde naturlig nok ingen planer for en pandemi, men tok umiddelbart en gjennomgang av kontinuitetsplan for sikre at vi hadde kontroll på lengre sikt. Dette medførte at vi kjøpte inn flere reservedeler til lageret enn normalt.

Relaterte artikler

Tema
Et utbrudd av en alvorlig smittsom sykdom er ett av de mest utfordrende scenarioene innen samfunnssikkerhet vi kan se for oss i Norge.
Tema
I juni 2020 ble det startet et prosjekt som handlet om å overvåke koronavirus i avløpsvann. Internasjonale publikasjoner viste at det kunne gi en god indikator på smitteomfanget i samfunnet.
Tema
Når pandemien traff var det en rekke utfordringer som steg opp til overflaten.
Tema
Avfallsstatistikken for fjoråret forteller mye om unntaksåret 2020. Søppeldunkene gjenspeiler atferden vår.
Tema
IVAR har over flere år arbeidet med å sikre den store befolkningen i byområdet en tosidig vannforsyning.